Alle Nyheter

Fra Mo til Campoamor

På tampen av den norske golfsesongen, bare noen dager etter årets hjortescramble på hjemmebane, pakket Bente, Ronny og Knut golfbagene og tok turen til Spania på en kort golfferie (og Bodil på ferie UTEN golf) i uka som var.   Vi hadde booket teetime på de to flotte banene Roda og Las Colinas, og alt lå til rette for et godt planlagt opplegg.  En super tur, ikke minst pga. et par innlagte hendelser som krydret opplevelsen 🙂

Kl 08.16 torsdag morgen startet vi golfbilene og slo ut hver vår ball på hull 1 på den tidligere PGA-banen Roda Golf Course.   En trio med spillere fra hjemmeklubben stod allerede og ventet på tur da vi kom litt småstresset fra drivingrangen.  Og jo da, karene fulgte nøye med da de norske gjestene slo ut så torva sprutet på hull 1.   For allerede etter vårt tredje slag et stykke borte på fairwayen kom marshall’en kjørende etter oss, med en tom golfbag…    Det var «noen» som hadde rapportert til han, det var nemlig ikke lov at tre golfere spilte med to bager på deling.  Ok da, det visste vi da egentlig, og en bot på 5 euro ble akseptert og betalt på stedet.   Samtidig kjente vi stresset fra gutta bak, som allerede hadde slått ut sine presise og lange utslag med sine blankpussede drivere.  Men vi holdt unna, og på hull 3 fikk vi litt avstand – og endelig satt jernslagene for vikingene fra nord.

Etter vel gjennomførte 9 hull, valgte vi å ta en aldri så liten (og velfortjent) lunsj og et glass cerveza.  Vi kjente at golfformen nå var bedre enn noensinne, og vi var klare for hull 10.   Men så skulle det vise seg at batteriet var flatt på begge golfbilene….  Merkelig.    Vi spurtet inn i golfshopen for å forlange bilbytte, med en relativt skarp tone i røsten.   Hadde vi glemt å slå av tenningen kanskje….?    Nei da, bilene var stengt for videre kjøring – og vi var kastet ut av banen 🙂   Vi måtte da vel forstå såpass at det ikke var helt vanlig å ta en tilfeldig lunsj midt i runden på Roda Golf Course.    Det hjalp lite å argumentere med at vi serverte trøndersodd etter 9 hull i Hjortescramble på Surnadal Golfpark.    Vi fikk riktignok tilbud om å betale full pris (ja, greenfee kostet flesk) for å starte på nytt på hull 1 om 3 timer.   Hmmm, tabbe.    Skal vi si noe om dette når vi kommer hjem?  Ja, ja, vi får la det stå til.  Og ja, vi vet at dette er amatør-takter.

Turen gikk videre til Campoamor.  Kanskje det aller nådigst går an å få gå 9 hull her, uten forhåndsbestilling?   Og heldigvis, etter tre kvarters venting var vi igjen klare til å slå ut.   Den innlagte konkurransen mellom herrene i reisefølget endte med ny knepen seier til mr Haugen.   Etter to 9-hullsrunder var stillingen plutselig 2-0 i antall seire.  Hvis vi heller hadde fortsatt på forskriftsmessig vis på Roda kunne det like gjerne ha stått 0-1.   Jammen bra vi tok lunsjen der !

Fredag var egentlig fridag, men mr Edvardsen var sulten på en seier – og vi satset på en ekstraordinær 9-hulls runde på Campoamor.  Og denne gang med start på hull 10.   Ny jevn match, men denne gang i naboens favør – og stillingen var 2-1 etter tre runder.    En engelsk dame (som viste seg å være av den hissige sorten) fikk den glede å hilse på den mest lengstslående i flighten.  Ho hadde muligens rett i at et forsiktig «fore!» kunne ha vært vurdert i dette tilfellet.  Ballen gikk laaaangt, og landet pent ca 4 meter fra vår engelske venninne…

Lørdag morgen kl 08.00 var det 18-hulls finalerunde (denne gang med påsmurt matpakke i bagen!) på Las Colinas.  Denne banen er for øvrig kåret som Spanias beste golfbane i 2016, og kan virkelig anbefales.   Og i dag skulle det avgjøres hvem som er den beste golferen mellom Lånna og Kråkhammeren 🙂  Det skulle vise seg å bli en helt fantastisk formiddag på en kjempefin golfbane.  Soloppgang omtrent samtidig med teetime, og dugget på banen lettet gradvis som et tåketeppe etter hvert som sola tok tak.  Fantastisk lys over Las Colinas, og det ble knipset mange fine bilder med mobilen på første 9.   Kanskje var vi bedre som fotografer enn golfere, men det var uansett en kjempeopplevelse å spille golf denne formiddagen.  Runden gikk heller ikke denne gang helt uten dramatikk.   Verst gikk det utover en takstein på WC-huset på hull 14.  Hvem hadde bestemt at det skulle plasseres et hus der, nesten midt i banen!  Helt utrolig.  Og i hvert fall ikke forenlig med Slice.   Kanskje ikke så rart at marshallen kjørte seg liten runde for å se hva som foregikk.   Men etter at en Titleist ProV1 passerte frontruta på vaktbilen med et nødskrik, fant han det mest fornuftig å kjøre sporenstreks til klubbhuset igjen.  «Your ball is out of bounds» var det eneste han fikk sagt før han kjørte fra hull 16 i full fart.   Dagens resultat?   100 mot 101 slag.   Yessss 🙂 Et lite stykke unna buffersone, men artig likevel !

 

14542620_10155296021343916_723696854_n

 

14527641_10155296021748916_1009995018_n

 

14528433_10153774675420964_1355450854_n

 

14509379_10155297405338916_1228361721_n

14536692_10155296019528916_159168714_o

 

14542677_10155297281073916_1776678562_n

 

14543572_10155297281448916_536924064_n